tirsdag 21. oktober 2008

Seks ord. Hva?! Bare seks ord?

Hva er en mikronovelle? Jo, det er en historie som blir fortalt gjennom så få som seks ord. Det er en ganske interessant måte å skrive på, og ikke minst å lese. Du kan lage din egen historie i hodet ditt, og ingen kan fortelle deg hvordan den skal lyde! Selv syntes jeg det er en ganske rar måte å lese på, og jeg ville aldri sittet og lest dette. Det er bedre når man får historien levert og noe faktisk skjer, og du kan huske handlingen i senere tid, men det er da bare min mening. Det er fortsatt veldig spesielt, og noen mikronoveller kan faktisk være ganske så bra og meningsfulle. Jeg tror ikke akkurat at mikronoveller kommer til å bli noe veldig populært blandt lesere, mest da blandt de spesielt interesserte. 

Noen egne mikronoveller:




Helt opp til deg. Mange veier.


                                   Du er ikke sterk. Bare fysisk.



                                  Det går fortere enn du tror.



tirsdag 14. oktober 2008

Himmelfall

Livet på innsiden og livet på utsiden. Filmen skildrer livet til personer som lider av forskjellige 'sykdommer', eller som har alvorlige problemer; både inne på et institusjon og utenfor. Filmen handler ikke bare om folk som er psykisk syke og hvordan de takler problemene sine, det er så mye mer enn som så. Det er en film som kan bli tolket på forskjellige måter, men til slutt er det noe den vil fortelle deg.

Reidar, spilt av Kristoffer Joner er en av hovedpersonene som lever livet inne på institusjonen på Sollihøgda. Ja, han venter på å få en meteor i hodet. Reidar vil så gjerne redde hele verden fra katastrofen, men det han ønsker aller mest er å redde Juni(Maria Bonnevie), redde Juni fra henne selv. Juni har vanskeligheter for å knytte for sterke bånd mellom henne selv og medmennesker, og bestemmer derfor seg for å dytte de fra seg, også bokstavelig talt. Hun slår.

Den største forskjellen mellom personene inne på institusjonen og de som lever ute som 'normale' mennesker, tror jeg nok er at de er delt opp i de som har godtatt problemene sine, og de som ikke klarer å godta det, og alt blir bare verre og verre. Det merkes ved slutten at de som er innlagt faktisk kommer videre, det gjør også de som lever utenfor, men problemene deres blir ikke helt oppklart på samme måte.



En film som kan få deg til å smile, le og gråte. Den får deg til å tenke, først og fremst fordi alt i filmen angår oss alle, og derfor treffer oss rett i hjertet.









onsdag 8. oktober 2008

Velkommen!

Hei!
Vi har nå started med bloggingen, som er ganske greit. Dette er helt nytt for meg, i og med at jeg aldri har drevet med noe liknende før. Jeg ser frem til å jobbe med dette, siden det er annerledes fra andre arbeidsoppgaver jeg har jobbet med tidligere. Jeg syntes det er bra at vi får et tema, fordi det blir en hel del lettere å skrive. Dette blir gøy.
Snakkes.