Himmelfall

Livet på innsiden og livet på utsiden. Filmen skildrer livet til personer som lider av forskjellige 'sykdommer', eller som har alvorlige problemer; både inne på et institusjon og utenfor. Filmen handler ikke bare om folk som er psykisk syke og hvordan de takler problemene sine, det er så mye mer enn som så. Det er en film som kan bli tolket på forskjellige måter, men til slutt er det noe den vil fortelle deg.

Reidar, spilt av Kristoffer Joner er en av hovedpersonene som lever livet inne på institusjonen på Sollihøgda. Ja, han venter på å få en meteor i hodet. Reidar vil så gjerne redde hele verden fra katastrofen, men det han ønsker aller mest er å redde Juni(Maria Bonnevie), redde Juni fra henne selv. Juni har vanskeligheter for å knytte for sterke bånd mellom henne selv og medmennesker, og bestemmer derfor seg for å dytte de fra seg, også bokstavelig talt. Hun slår.

Den største forskjellen mellom personene inne på institusjonen og de som lever ute som 'normale' mennesker, tror jeg nok er at de er delt opp i de som har godtatt problemene sine, og de som ikke klarer å godta det, og alt blir bare verre og verre. Det merkes ved slutten at de som er innlagt faktisk kommer videre, det gjør også de som lever utenfor, men problemene deres blir ikke helt oppklart på samme måte.



En film som kan få deg til å smile, le og gråte. Den får deg til å tenke, først og fremst fordi alt i filmen angår oss alle, og derfor treffer oss rett i hjertet.