Jungelboken

Alle gledet seg til teaterforestillingen “Jungelboken” sent i oktober. Dessverre, senere utover dagen fikk vi beskjed om at forestillingen var avlyst på grunn av sykdom blant en av skuespillerne. De fleste var nokså skuffet, men de forsikret oss om at vi ville få se den før eller senere.

Selv om vi ikke fikk sett forestillingen den 31. november, fikk vi oppleve workshopen og høre på Adil Thataal sin historie. Han snakket om livet hans, familie, venner og ikke minst hvordan dansingen har utviklet seg for han. Han la også vekt på hvordan det har vært vanskelig for han å være utenlandsk, med mørk hudfarge og hvordan det har påvirket han fra han var liten. Han meldte seg på dansefeber, med lite håp om å vinne konkurransen, men til hans overraskelse ble det han som vant til slutt. Det er slik han kom hvor han er i dag, på det norske teatret. Jeg tror alle syntes det var kjempe interessant å høre på han om hvordan han har hatt det og at det var veldig inspirerende.
På workshopen ble vi delt inn i tre grupper; Menneskene, apene og ulvene. Alle gruppene skulle lære forskjellige danser, og så skulle vi fremføre det for de andre. Det var morsomt og lærerikt, og gøy å se på hva de andre hadde lært.

Vi fikk se forestillingen seinere på året, 3. desember. Det som gjorde størst inntrykk var hvordan de hadde modernisert historien. De aller fleste har jo lest eller sett jungelboken på film da de var yngre, og det var så mye jeg kjente meg igjen i. I stedet for å være i jungelen, var de i byen. Kostymene og holdningene til de forskjellige karakterene gjør så vi kjenner igjen Disney figurene, og måten de fremstiller det på er kjempe bra. Før jeg så skuespillet var jeg ikke helt sikker på hvordan alle dialektene skulle fungere med hverandre, men det gjorde det bare bedre.

Dette er helt klart et stykke som er verdt å se, og det anbefales på det sterkeste!

Bildene er henten fra:
http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281
Og
http://www.detnorsketeatret.no/imagesupload/NY_jungel.jpg